 |
Dette bilde er det Elin som har tatt, og her var alt fredelig og idyllisk. Solen skinnede fra en skyfri himmel, og hvem kunne ane de forestående dramatiske begivenheter. Ned fra Stonehenge og V. Geisdalen gik mange års drømmer endelig i oppfyldelse; "på splitboard igjen". Splitboardet kjøpte jeg i 1998, og i mange år var det mit eneste alibi for å snike meg på turer i høgfjellet vinterstid. Etter flere års uforrettet kamp med telemarkskia var det en ren fornøielse å fikle med isete bindinger og sammenkoplinger på forblåste topper i Jotunheimen. I mange år, på mange turer, var splitboardet og jeg uatskillelike. Men på veg fra Stonehenge til Myri fik dette dybfølte (gjensidige) vennskap en brå slutt. I en krapp sving, med mye kompression i forbrettet, utviklet en liten og fortrengt eksisterende skade rundt en insert seg til mutliple fraktur. Tilskuende hørte en fel lyd, og måtte for en kort periode nages av en ubehagelig tvil. Samtidig måtte de tvinge seg sjøl til å vælge; hvem holder vi mest av; Kåre eller splitboardet.
Når snøføyken hadde lagt seg var det bare eg som sto igjenn!
Herfra og videre var det en spirituelt knekkt person, på et både brettet og splittet brett som tok seg frem til bilens tryghet med mye sorg i sjælen (men også med mye eleganse, som filmsnuten fra Elin, som egentlig skulle vært vist nå ville ha vist).
På dette nestsiste bilde av splitboardet ses tydelig hva som skjer, når en dinosaur forsøker å menge seg med de kule unge kidsa; en mislykket rockersveis:
 |
 |
ja, det var rigtignok godt, at det ikke var benet!!
SvarSletUdløser det en bevilling?
Bevilginger hænger ikke på træerne desværre. Jeg brugte jo brædtet meget sporadisk - for første gang i 2 år fordi rolf lånte mine ski. Men det kan måske være med til at bane vej for en bevilgning senere...
SvarSlet